Akerli borettslag ble konstituert 18 november 1959 som et borettslag tilsluttet OBOS. Lagets vedtekter er de standard vedtekter som er godkjent av Oslo kommune og boligdirektoratet, og som er de vanlige for borettslag tilsluttet OBOS.

Navnet Akerli kom etter en navnekonkurranse som ble avholdt i 1956. Forslagstilleren herr. Sig. Sørensen fikk prisen på kroner 50,- sammen med "Spero" (anonym forslagsstiller).

Eiendommen Nedre Kalbakken, g.nr. 91, br.nr. 2 og 3 ble kjøpt av Aker kommune etter vedtak i herredsstyret 3. november 1947. En del av eiendommen, mellom kraftlinjen og jernbanen på ca. 150 dekar, var forutsatt brukt til industritomter. Men av dette arealet ble noe benyttet av Forsvaret. Den største delen av eiendommen, mellom Trondheimsveien og kraftledningen, var forutsatt nyttet til boligtomter. Da det ikke var noen reguleringsplan for området, sendte OBOS i 1949, etter sammenslåingen Oslo - Aker, et forslag til kommunen om å sette i gang arbeidet med reguleringsplaner for Nedre Kalbakken og en del andre eiendommer som var kjøpt inn til boligtomter.

Formannskapet godkjente forslaget og stilte det nødvendige beløp til disposisjon for byplansjefen så det kunne engasjere private arkitekter.

Arkitekt S. Narve Ludvigsen fikk i oppdrag å utarbeide reguleringsplan for boligfeltet på Nedre Kalbakken. Og da OBOS fikk tilsagn om feste av boligtomtene, ble samme arkitekt i begynnelsen av 1951 engasjert som utførende arkitekt også for bebyggelsen. I den første reguleringsplanen som ble utarbeidet var det foruten småhus, forutsatt blokker i vesentlig 3 etasjer, og det ville etter planen blitt 11 blokker med til sammen 1200 leiligheter. Under planens behandling fant de kommunale myndigheter at tomtene etter den foreliggende plan ble for svakt utnyttet, og understreket at blokkbebyggelsen burde føres opp i 4 etasjer. Det var også store utgifter til veier og ledninger, som foruten tomteprisen ville bli en for stor belastning med så svak utnyttelse som opprinnelig forutsatt. I den første planen var det også regulert tomt for en skole langs Kalbakkveien. Arkitekten omarbeidet planen etter de nye retningslinjene og da ble også skolen planlagt på Nordtvedt, mens det flate arealet nedenfor Kalbakkveien ble regulert til friareal.

Den første videre utbygging av blokkbebyggelsen på Kalbakken, omfattet blokkene 2 - 10, nå Bjerkehaugen Borettslag. Den videre utbyggingen, Kalbakken II- omfattet blokkene 11 - 25, samt 33 - 34. Først etter at man forlot tanken om at alle blokkene tilhørende Kalbakken II og III skulle være et borettslag, ble det funnet naturlig å dele bebyggelsen i et borettslag vestenfor Kalbakkstubben - Kalbakken II , og et østenfor- Kalbakken III . Etter delingen ble følgende blokker tilhørende Kalbakken II, som nå har navnet Akerli Borettslag, blokkene 11 til 23 + blokk 33.

De øvrige blokkene ble til borettslagene Bjerkehaugen, Engsletta og Nordtvedtbekken.

Akerli borettslag har følgende leiligheter med kjøkken og netto boareal:

1 roms a 30-37 m2: 44 stk

2 roms a 51-59 m2: 151 stk

3 roms a 61-62 m2: 193 stk

4 roms a 74 m2: 16 stk

Totalt er det 406 leiligheter.

Byggearbeidet tok til høsten 1953, og første innflytting, i blokk 16, fant sted i januar 1955. Siste innflytting, i blokk 33, var i september 1956. På borettslagets kontor i Kalbakkstubben 11 finnes det kart over de respektive blokknumrene mot gateadresse, for den som er interessert.

Den endelige sluttsum i byggeregnskapet for Akerli Borettslag, som utgjør 14 blokker og 406 leiligheter, ble kroner 16.694.300,-, som svarer til kroner 563.30,- pr. m2 brutto gulv.

Opprinnelig innskudd for de enkelte leilighetene var:

1-roms 3500,- innskudd

2-roms 4500,- innskudd

3-roms 5000,- innskudd

4-roms 6000,- innskudd

Akerli borettslags grunn er ifølge målebrev tinglyst 12/3 1955, korrigert 24/4 1955 (frammålt grunn til daværende Sparkjøp) på 53 160, 5 m2.